Bruk av sosiale medier for å nå målgruppen

Som tidligere nevnt i forrige blogginnlegg så har Bik bok inngått et samarbeid om et prosjekt som skal være med å støtte jenters rett til utdanning i Vietnam. Det er ikke til å legge skjul på at det i dag brukes sosiale medier til så og si alt. Når det gjelder å påvirke via sosiale medier kan det gå via ulike kanaler. Man kan i første omgang begynne med et eventuelt samarbeid med Bik bok og ta i bruk f.eks instagram til å lage en egen hashtag for å fremme budskapet. Da dette er skolerelatert og i sammenheng med eksamen ville vi nok ikke brukt vår private instagram konto til å gjøre dette, men heller gå over til et mer «seriøst» plattform for å nå vår valgte målgruppe. Vi kunne tenkt oss å ta i bruk alt fra Twitter til å opprette en egen facebook side som var kun rettet til dette prosjektet. Videre kan man da dele linkene videre på LinkedIn. Her tenker jeg at man når til alle målgupper selvom vi har kun valgt å spisse oss mot en rettet målgruppe. Det kan ikke skade å spre budskapet utenfor prosjektets rammer.  

FNs bærekraftsmål

I modulen sosial kommunikasjon i et bærekraftsperspektiv med Cecilie Staude, skal vi ta for oss en virksomhet som vi mener jobber mot en eller flere av FNs bærekraftsmål. Selvom alle bærekraftsmålene er interessante å sette seg inn i og ikke minst viktige, har vi valgt å fokusere på nr 12: ansvarlig forbruk og produksjon og nr 13: stoppe klimaendringene.

Fakta

Næringslivet har et enormt potensialt og makt til å gjøre store endringer i verden som blant annet å løfte sårbare grupper ut av fattigdom eller bidra med å oppnå noen av bærekraftsmålene. Mange av de større organisasjonene har som oftest blitt kristisert for å drive med såkalt « cherry-picking» av bærekraftsmålene. Dette er ikke bra nok om man faktisk skal gjøre endringer og bidra til positiv samfunnsutvikling. I følge Quantis ( quantis.com, 2020) sin analyse står tekstilindustrien ansvarlig for hele 8% av verdens  utslipp av drivhusgasser, og er langt verre enn fly og skip. En nordmanns årlige klesforbruk tilsvarer ca. 12.000 km i fly eller 7000 km bilkjøring. Dette er selvsagt noe som tærer ned på planeten vår og forårsaker store klimaendringer, men vi kan ikke bare skylde på tekstilprodusentene. Vi er alle sammen ansvarlig. Likevel kan vi gjøre endringer for å minske de negative konsekvensene , både enkeltpersoner og klesindustrien.

Tiltak

Klesgiganten H&M er en av disse som jobber aktivt mot noen av bærekraftsmålene som for eksempel levelønn, likestilling og ansvarlig forbruk og produksjon. For H&M er kundene deres største inspirasjonskilde. Selvom de er en stor kjede har de evnen til å endre seg rask etter motene og trendene. Dette innebærer også at mange av H&M sine kunder er unge og langt mer miljøbevisste enn noen gang før, dermed er de nødt til å høre på deres primære målgruppe og gjøre endringer raskt. Better Cotton Initiativ, Conscious kolleksjon og Circulose er noen av bidragene til en mer ansvarlig produksjon.

Kilder

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

https://quantis-intl.com/wp-content/uploads/2018/03/measuringfashion_globalimpactstudy_full-report_quantis_cwf_2018a.pdf

Refleksjonsnotat fra del 1 i DiG

I den første delen av digital markedsføringskurset har jeg lært mye om kunstig intelligens og nye teknologier og digitale tjenester. I oppsummering vil jeg si at det har helt klart åpnet øynene for hvordan ting kommer til å endre seg, og ikke minst hvor raskt endringen skjer. Såklart har all den nye teknologien veldig mye positivt ved seg, om man tar eksempelet om VR briller og hvordan dette kan bli brukt til både terapi og til å lære opp legestudenter til å utføre en operasjon. Det er helt fantastisk at vi har kommet så langt i teknologien.  Jeg kan likevel ikke la være å tenke på hva som kommer til å skje med oss mennesker. Etter alt det vi har gjennomgått i kurset sitter jeg igjen med kun ett spørsmål; om teknologien tar over, hva skal menneskene brukes til da? I dag er det til og med mulig å photoshoppe et helt menneske til å se helt likedan ut som et ekte menneske. Skuespillere vil være til overs, roboter som klipper gresset, går med posten og underholder de eldre på eldrehjem. Dette er småting som vi for bare 10-20 år siden ikke kunne tenke oss var erstattelig, men ser at i dag har det blitt til en virkelighet. Et konkret eksempel som sitter hos meg er hvordan Kina har bygget systemet sitt. Deres virkelighet kan faktisk sammenlignes med en sci-fi film. Når selv myndighetene er villige til å legge til et slags digitalt kastesystem blir jeg redd for hva fremtiden vil bringe. Det kommer mest sannsynlig ikke noe positivt ut av det, da vi allerede kan se eksempler fra Kina der de kan gi hverandre poeng ettersom hvor bra de oppfører seg offentlig. Dette fører til alvorlige konsekvenser for dem videre da de kan nå til et punkt med så lav «score» at de ikke får tatt opp boliglån. Dette er en skremmende tanke og man skal ikke se bortifra at et lignende system kan spre seg globalt. Dette vil selvsagt ha store konsekvenser og stor innvirkning på samfunnet vårt. Sosiale normer og hvordan vi trer oss kommer til å forandre seg drastisk og det samfunnet som vi så godt kjenner og har vokst opp med kan tenkes kommer til å gjøre en fullstendig helomvendig. Dette har helt klart vært et interessant kurs med fordypning i mye av det jeg kunne fra før, men også innsyn i hva fremtidens teknologi kan gjøre med samfunnet vårt. Temaer som digital økonomi og kunstig intelligens er noen av temaene jeg syntes var både interessante og ikke minst viktige for hvordan vår fremtid utfolder seg.

Hvordan jeg arbeider «digitalt»

Blogging er realtivt nytt for meg og jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til det da vi fikk det presentert i starten av dette kurset. Blogging i dag har så mange fordommer rundt seg og det første man har en tendens til å tenke er en typisk «rosa-blogg». I dette emnet var det heldigvis andre ting vi skulle fokusere enn det media norge dyrkes av. Dette skulle være en faglig blogg. Når jeg skriver mine blogginnlegg som er i sammenheng med emnet går jeg utifra hva som har blitt fortalt i forelesninger angående det aktuelle temaet. Jeg begynner ikke å blogge med engang da jeg vil at informasjonen skal prosesseres og jeg skal få tid til å komme på realtive ting tilknyttet til tema. Jeg går deretter videre med å søke litt mer om tema rundt om på nettet. Dette gjør jeg for å få mer påfyll eller for å bekrefte at det jeg tenkte rundt tema stemte. Her kan man finne alt fra wikipediasider, faglig artikler eller andre faglige blogger. Det er her viktig å danne seg et helhetlig bilde av tema og samle all informasjon man får gjennom disse ulike kanalene for å få til best mulig blogginnlegg.

Det å skulle dele sine aller første blogginnlegg med andre er noe jeg syntes virket både ubehagelig og skummelt. Men det har i ettertid vist seg at det er veldig lærerikt da samtidig som man lærer seg ulike måter å dele informasjonen videre. I kurset ble vi oppfordret til å være aktive på sosiale medier, inkludert twitter. En av måtene jeg kan videreformidle mine blogginnlegg og hva jeg selv har lært under kurset vil være å linke til bloggen min via min twitterkonto. Et annet alternativ vil være å legge til bloggen min på linked in profilen min, da dette kan virke attraktivt for fremtidig arbeidsgiver. Dette er en flott måte å vise kunnskapene sine på og hva du har å tilby allerede før du er ferdig med utdanningen din.

Google powersearch

Google image

Jeg har nylig gjennomført et kurs i Google powersearch. Dette kurset må jeg innrømme var ganske nyttig da det var noen av tingene jeg ikke visste om fra før selvom om jeg bruker google til daglig. Et av tingene jeg ikke var fullt så klar over hvordan man håndterte, men hadde hørt om tidligere, var Google search Image. Dette er en veldig smart søketeknikk dersom man har et bilde man ønsker å vite dets originale opphav til. Det man enkelt gjør da er å skrive inn images.google.com og da kommer man direkte opp på søkefeltet. Deretter kan du velge ut bildet man ønsker å vite dets opphav på, og drar det inn på søkefeltet og da vil bildet bli lastet opp og du får opp dermed en del sider som kommer til å inneholde det utvalgte bildet.  

Man befinner seg på nett hver dag men det er ikke sikkert at man får bra utnytte av det slik man ellers burde. Noen tips kan være å for eksempel være kildekritisk, da det finnes mange sider som inneholder mye misvisende informasjon. Når man skal undersøke for å holde seg informert, skrive en skoleoppgave eller jobbretalert vil man helst finne frem til riktig informasjon. Det man lett kan gjøre er å skrive setningen du vil finne mer ut av, eller skrive spørsmålet pluss svaret du mistenker kan stemme. Google vil da selvfølgelig vise deg kun svarene som inneholder akkurat det du skrev og kanskje eksludere resterende lenger ned i søkefeltet, men det betyr nødvendigvis ikke at det første du søkte opp stemmer. Det er her viktig å være generisk i søkene sine.

Filtrer dine søk

Noe annet jeg personlig syntes er utrolig smart og som jeg vil betrakte som «smart-søking» er å filtrere ut ord du ikke vil ha med i søket ditt. Om du ønsker en oppskrift på meksikansk mat, men ønsker ikke å ha med for eksempel chilli, så skriver du inn : « oppskrift meksikansk mat-chilli». Dette er både enkelt og vil spare deg massevis av tid. Om du syntes overnevnte punkter virker spennende anbefaler jeg å ta dette kurset, det er både lærerikt og nyttig.

Business model canvas

Business model canvas er en strategisk styrings og oppstartsmal for å utvikle nye eller dokumentere eksisterende forretningsmodeller. Vi kan si at det er et visuelt diagram med elemeter som beskriver et firmas eller et produkt sitt verdiforslag, kunder, infrastruktur og økonomi. Dette er med på å hjelpe firmaer med å samkjøre sine aktiviteter ved å illustrere potensielle avveininger. Modellen består av ni «byggestener» som består av kundesegment, verdiløfte, kunderelasjon, distribusjonskanaler, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviteter, samarbeidspartnere og kostnader.

Verdiløfte

Det er her utveksling av verdier mellom bedrift og deres forbrukere foregår.

Kundesegmentet

Her blir markedet delt inn i segmenter som henger sammen med hverandre i form av kjøpsvaner, alder eller kjønn.

Kunderelasjoner

Handler om hva slags samhandling vi har med kundene vi har i de ulike segmentene, dette kan være feks ved face to face, over nettet eller telefon.

Distribusjonskanaler

Handler om hvilke ulike kanaler kundene kan kontakte oss via, eller hvilke kanaler vi kan nå kunden gjennom. Kanalene kan være via sosiale medier, email, direkte eller indirekte salg eller målrettet markedsføring.

Kjerneaktiviteter

Når det er snakk om kjerneaktiviteter snakker vi om de aktiviteter bedriften kan utføre for å tilby kundene produktet sitt. Aktivitetene kan komme i forskjellige form som feks. Salg, web utvikling eller design.

Ressurser

For å kunne utføre nøkkelaktivitetene trenger bedriften noen ressurser. Disse nøkkelressursene er beholdninger av innsatsfaktorer som påvirker  bedriftens evne til å sette i gang produktmarkedsstrategier. Eksempler på dette kan være ansatte, firmabiler eller internett.

Samarbeidspartnere

Det føres her en liste over samarbeidspartnere, altså eksterne bedrifter som er med å bidra til utførelsen av overnevnte nøkkelaktiviteter. Samarbeidspartnere kan forekomme i form av leverandører eller andre parter som gjør det mulig å presentere det endelige produktet til kunden.

Kostnader

Her kommer den monetære delen ved å drive en bedrift. Kostnader som kan forekommer kan være ved ressursanskaffelse, eller når man skal utføre aktiviteter. Andre kostnader kan være lønn og forsikringer.

Inntektsstrømmer

Det siste steget handler om å forvandle verdiforslaget til kunden om til en finansiell gevinst. Et viktig poeng er å kunne forstå sammenhengen og forskjellen ved det å betjene kunden og det bedriften tjener på kunden. Noen inntektsstrømmer kan være gebyr for tjenester eller direkte og indirekte salg. Når en bedrift har oversikt og kontroll på alle de overnevnte stegene, vil den da ha en overordnet plan over bedriftens egenskaper, samt at den vil være i stand til å formidle konseptet sitt videre ut til markedet.

Klassetur til Dublin

En dag hos Google

Vår ankomst i Dublin var kaldere og gråere enn forventet. Hotellet vårt var en smule spesiell, og det viste seg at vi også bodde på «feil» side av byen.. Men dagen tok heldigvis en positiv vending da vi ankom Google sitt kontor! Der ble vi godt tatt imot av Anastasia og hennes kollegaer som skulle vise oss rundt i deres arbeidsplass. Google sine kontorer ligger plassert ved Grand canal dock som er en flott del av Dublin med mange fine bygninger. Google har over 67 nasjonaliteter i bygget og ifølge ryktene skal kantinen servere veldig god mat fra ganske mange land! Vår «tour» avsluttet i en av deres kantiner der vi samlet oss for å få inside på hvordan de enkelte ansatte jobber og hvordan deres arbeidsdag ser ut. De har blant annet noen mål de setter sammen med deres supervisor om hvordan de skal håndtere kundene sine. Inntrykket jeg fikk var at de har et godt arbeidsmiljø der det er rom for å vokse og utvikle seg, samt at både ledere og ansatte har en god kommunikasjon og dialog når det gjelder målsettinger.

Tid for å besøke Facebook

Dag 2 startet med at noen av oss ankom «fashionably late» til møtet med Facebook da det viser seg at Dublin sitt morgenrush er noe mer hektisk enn Oslo sitt. Vi ble likevel godt tatt imot av Axel som skulle holde foredrag for oss utover dagen. Ikke nok med at vi var så heldig å få foredraget på svensk, vi fikk også noen nyttige tips til hva Facebook ser etter om man ønsker å søke jobb hos dem samt hva vi burde fokusere på i fremtiden om man ønsker å bli mer attraktiv på jobbmarkedet. Noe Axel og KP la fokus på var Facebook blueprint. Facebook blueprint er et sertifiseringsprogram som måler din forståelse av facebook-annonseringsprodukter og tjenester. Senere fortalte Axel og Mimi om hvordan en typisk arbeidsdag hos dem ser ut og hvordan de jobber mot målene sine. Det jeg fikk inntrykk av var at Facebook må være et flott sted å jobbe der du jobber mot mål som allerede blir satt for deg. Hverdagen virker utrolig avslappende og det ligger en «chill» vibe over den, men du må likevel jobbe hardt og møte deres krav.

Filterbobler og ekkokammer

Filterbobler

Vi kan si at filterbobler er en effekt som gjør det mulig å filtrere informasjon som fører til skreddersydde resultater hos bruker. Dette vil si at når du bruker plattformer slik som instagram og facebook vil du kunne få mer personlige treff basert på din søkehistorikk. En potensiell «fare» ved dette kan være at vi blir isolert i denne boblen , og miste evnen til å utvikle nye synspunkter.

Ekkokammer

Når man snakker om ekkokammer , snakker man om begrenset eller «filtrert» informasjon. Lettere sagt, informasjonsfordeling forsterkes gjennom repetisjon innad en gruppe ,der andre andre synspunkter blir utelatt.

https://2measteffen.weebly.com/ekkokammer-og-filterbobler.html

En konto som passer dine behov

Hva er en plattformtjeneste? Vi kan si at det er en forretningsmodell som skaper verdier gjennom å fasilitere transaksjoner mellom flere uavhengige grupper, som i dette tilfellet kan være produsenter eller konsumenter.

Jeg har valgt å fokusere på Paypal som plattform da disse er verdensledende innen nettbetalinger. Paypals hovedvirksomhet er utsendelse av elektroniske penger samt levering av betalingstjenester ved bruk av elektroniske penger. Det er trygt og enkelt å benytte seg av tjenesten , og i motsetning til andre lignende plattformer har de et enormt støttenettverk og veldig utfyllende nettside som gir detaljert informasjon.

Transaksjonskostnader

Slik Arne Krokan forklarte det, er det lurt å dele opp transaksjonskostnadene i flere ledd:

Informasjonskostnader: paypal gjør det tilgjengelig for deg som forbruker å benytte seg av deres tjenester hvor du enn skulle befinne deg. På deres app er det enkelt å utføre betalinger, overføre penger eller legge inn betalingskort. På denne måten gjør de det så enkelt som mulig for forbruker å benytte seg av deres tjenester på nett og mobil.

Forhandlingskost: PayPal er som tidligere nevnt verdensledende på nettbetalinger og tilbyr å sette opp en konto helt kostnadsfritt.

Evalueringskost: Har forbruker fått gjennomført deres transaksjon uten bekymringer? Om varene ikke dukker opp eller samsvarer med selgerens beskrivelse har paypal kjøperbeskyttelse som skal hjelpe forbrukere med prosessen videre.

Tvangskostnader: Paypal har som tidligere nevnt en kjøper-og selgerbeskyttelse som er blitt satt opp for å hjelpe forbruker med å kontakte selger og følge prosessen videre i transaksjonen. Paypal tilbyr også erstatning for returfrakt som betyr at de gir deg refusjon for returfraktkostnadene.

Paypal har sikkerhet i verdensklasse som overvåker alle transaksjoner døgnet rundt. Dette er for å forhindre identitetstyveri samt svindel. Eget team med sikkerhetsspesialiser forsikrer og gjør det trygt for både privatpersoner og bedrifter å utføre deres transaksjoner over nett.

Kilder

https://www.paypal.com/no/webapps/mpp/paypal-safety-and-security

http://www.krokan.com/arne/

Kunstig intelligens

Sist forelesning introduserte Arne oss for kunstig intelligens. Dette syntes jeg var et spennende tema, men samtidig litt skummelt å tenke på. Mye av det kan bli brukt til mye fornuftig slik som i offentlig sektor. I Sverige ønsker regjeringen å forhindre økonomisk kriminalitet og fusk ved å etablere en ny instans som håndterer alle statlige utbetalinger og overføringer.

Kunstig intelligens i hverdagen

Takket være algoritmer kan det gi både bedre kvalitet og bedre rettssikkerhet enn det en saksbehandler kan. Vi kan se mange eksempler på ulike bedrifter som velger å benytte seg av chatbots, voicebots og selvbetjente løsninger. Om man besøker hjemmesiden til foreksempel el-kjøp eller Telia,  kan man finne chatbots som hjelper deg med raske spørsmål. Dette sparer kunden for ventetid. Vi kan også finne kunstig intelligens hjemme hos mange av oss. Google home er en såkalt smart-høyttaler som tillater den å styre alt fra musikk, tv-kanaler eller lysstyrke i hjemmet ditt. Når det er snakk om slike enkle grep tenker jeg at det kun er fornuftig og vil spare oss for masse tid i vår ellers travle hverdag.

Bakside ved AI

Men når vi når det punktet der roboter trenes opp til å gjenkjenne sammenhenger og utføre oppgaver som i dag utføres av mennesker er da vi bør bli bekymret. Dette er spesielt med tanke på arbeidsmarkedet, der alt fra oversetting, regnskapsføring og ruteplanlegging kan tas over av kunstig intelligens. Såklart kan det ha seg slik at kunstig intelligens fører til mindre feil ved for eksempel regnskapsføringer, men jeg klarer likevel ikke å riste fra meg tanken om at teknologien vil ta over menneskene. Uansett hvor sci-fi det nå enn høres ut, er nok dette samfunnet har i vente. Kunstig intelligens har både positive og negative sider, men personlig mener jeg det kan gå altfor fort frem uten av vi mennesker selv tenker over konsekvensene ved kunstig intelligens i samfunnet.

https://www.f-b.no/debatt/kunstig-intelligens/torpeskolen-filosofifabrikk/bor-vi-frykte-kunstig-intelligens/o/5-59-1664085